Takrenner I Oslo

Vi anbefaler minst to ganger i året, vår og høst. Høstrensen er den viktigste, fordi den fjerner løvet før vinteren og sikrer at smeltevann kommer fritt gjennom. Vårrensen fjerner det som har samlet seg gjennom vinteren, og avdekker frostskader tidlig. Står huset omgitt av løvtrær eller furu, bør du regne med tre til fire ganger i året. Har du takstein som avgir sand, bør takrennene sjekkes ekstra ofte, fordi sanden legger seg i bunnen og reduserer kapasiteten gradvis uten at det synes fra bakken.

For et rekkehus eller en hytte ligger prisen mellom 5650 og 6490 kroner, for en enebolig, villa eller enebolig med sokkelleilighet mellom 5650 og 7490 kroner, og for en tomannsbolig mellom 5990 og 8490 kroner. For hus over to etasjer er prisen fra 6990 kroner. For kontor- og industribygg regner vi 60 til 200 kroner per meter, med minstepris 5650 kroner. Alle priser er uten mva, og rensing av nedløpsrørene er inkludert. Prisen avhenger av byggets høyde, hvor lett takrennene er å komme til, takvinkelen og hvor mye rusk som ligger der. Krever jobben lift eller stillas, kommer det i tillegg. Bestiller du en inspeksjon eller har du fast serviceavtale hos oss, er rens av takrenner og nedløp inkludert. Vi gir deg en fast pris etter gratis befaring, så du vet hva det koster før vi begynner.

Som hovedregel nei. Forsikringsvilkårene forutsetter normalt at eier har utført alminnelig vedlikehold, og rensing av takrenner, taksluk og nedløp regnes som nettopp det. Oppstår det fukt- eller vannskade fordi takrennene var tette, kan selskapet avkorte eller avslå erstatningen. Det er verdt å lese vilkårene i din egen forsikringsavtale, men i praksis er en rens en rimelig forsikring mot en skade som fort koster mange titalls tusen. Vi kan dokumentere utført rens hvis du trenger det til forsikringen eller ved et salg.

Ja, det er fullt mulig på et lavt hus, men vurder risikoen først. Fall fra stige er en av de vanligste ulykkesårsakene i norske hjem, og de fleste uhellene skjer på lave høyder. Skal du gjøre det selv, bruk en stige som står stødig på fast underlag, flytt den heller en gang for mye enn å strekke deg, og gjør aldri jobben alene, når du er sliten, eller i vind og glatt føre. På hus over to etasjer, på bratte tak, og på bygg der du må jobbe over inngangspartier eller trafikk, bør jobben overlates til fagfolk med sikringsutstyr.

Det tydeligste tegnet er vann som renner over kanten når det regner, i stedet for å gå ned i nedløpet. Andre tegn er drypp fra skjøter og hjørner, mosevekst eller synlige planter i renna, striper og misfarging på fasaden under takrennen, vannansamling rundt grunnmuren etter regn, og takrenner som henger eller har fått søkk fordi vekten av vann og rusk har dratt dem ned. Om vinteren er store istapper langs takkanten et klassisk tegn på at vannet ikke kommer fritt gjennom.

Tak og takrenner er normalt fellesareal, og vedlikeholdsansvaret ligger da hos laget eller sameiet ved styret, ikke hos den enkelte andelseier eller seksjonseier. Det betyr at rens og utbedring skal planlegges og budsjetteres som en del av felleskostnadene. Styret har et ansvar for å opprettholde byggets standard, og forsømt vedlikehold som fører til fuktskader kan bli et styreansvar. Vi gir gratis befaring til borettslag og sameier, og leverer skriftlig tilstandsvurdering og tilbud som kan legges fram for styret.

På en vanlig enebolig tar jobben normalt to til fire timer, inkludert rensing av nedløp, spyling og kontroll av hele systemet. Er takrennene svært tilgrodde, eller er det lenge siden sist, kan det ta lenger. På større bygg der vi må bruke lift eller stillas, planlegger vi etter omfang og sier fra på forhånd hvor lang tid vi regner med. Vi gir deg et tidsestimat sammen med pristilbudet, slik at du vet hva du har i vente.

Nei. Arbeidet foregår utvendig, så du trenger ikke være til stede så lenge vi har tilgang til eiendommen hele veien rundt bygget. Mange kunder er på jobb mens vi renser. Trenger vi å flytte hagemøbler, åpne en port eller komme inn i en garasje, avtaler vi det på forhånd. Er det noe vi oppdager underveis som du bør vite om, tar vi kontakt samme dag, og vi sender alltid en oppsummering når jobben er ferdig.

Ja, det er inkludert i prisen. En rens som bare tømmer selve renna er halvveis gjort, fordi de fleste tilstoppingene sitter i overgangen til nedløpet eller lenger nede i røret. Vi renser hele veien ned og spyler gjennom for å bekrefte fritt gjennomløp. Er røret tettet av sammenpresset løv, sand eller et fuglereir, løser vi det opp mekanisk. Viser det seg at tilstoppingen sitter i drenering eller sandfang under bakken, sier vi fra, for det er et eget arbeid.

Vi tar det med oss. Løv, kvister, mose og slam blir samlet opp og fjernet fra eiendommen, og vi rydder og spyler ned etter oss slik at det ikke ligger igjen søl på fasade, terrasse eller beplantning. Avfallet blir levert til godkjent mottak, og det som kan gjenvinnes blir gjenvunnet. Vi spyler ikke sand og rusk ned i dreneringen, fordi det over tid tetter rørene i bakken og skaper et dyrere problem enn det vi kom for å løse.

Ja, så lenge det ikke er is i rennene. Er det frost, må isen tines før vi kan gjøre noe, ellers risikerer vi å skade både renne og fester. Vi utfører også tining av nedløp og fjerning av istapper i vintermånedene, som er et vanlig oppdrag i Oslo. Det beste er likevel å forebygge: en grundig rens om høsten er det enkleste tiltaket mot is, fordi is dannes når smeltevann ikke kommer fritt gjennom et tett system.

Som regel kommer det fra taksteinen. Betongtakstein og enkelte typer tegl slipper gradvis overflatemateriale, særlig når de begynner å bli slitte, og regnet vasker det ned i takrennene. Falmede, matte eller ru takstein er et tegn på at dette skjer. Blir takrennene ikke renset, kan de over ti til femten år bli helt fulle av sand, og kapasiteten reduseres uten at det er synlig fra bakken. Sanden må skuffes eller suges ut, ikke spyles ned i dreneringen, og den bør fjernes også fordi den holder på fukt og gir mose og korrosjon.

Reparasjon lønner seg når skaden er avgrenset: en enkelt lekk skjøte, et parti som har fått feil fall, noen løse fester, eller en skade etter en fallen gren. Utskifting lønner seg når problemene kommer flere steder samtidig, når det er gjennomrust, når takrennene nærmer seg slutten av levetiden, eller når du likevel skal gjøre arbeid på taket. En god tommelfingerregel er at når reparasjonene begynner å komme årlig, betaler du allerede for en utskifting, bare i småbiter. Vi sier fra hva vi mener er riktig, også når det billigste svaret er å reparere.

Levetiden varierer mye med materialet. Aluminium varer rundt 30 år eller mer, lakkert stål rundt 40 til 50 år, sink ofte 80 år eller mer og kobber over 100 år. Levetiden avhenger like mye av vedlikehold som av materialvalg: takrenner som renses to ganger i året og får skjøter etterset varer vesentlig lenger enn de som står fulle av vann og rusk store deler av året.

Det avhenger av bygget, budsjettet og hvor lenge du planlegger å eie. Aluminium er rimeligst og lettest, ruster ikke og fås lakkert i mange farger. Lakkert stål er et av de vanligste valgene på norske boliger, er solid og tåler snø og is godt. Sink gir et dempet uttrykk og lang levetid, og kler eldre og tradisjonelle bygninger. Kobber er det mest eksklusive, med lengst levetid og en grønn patina som utvikler seg over tiår. På verneverdige bygg kan materialvalget være bestemt på forhånd, og det sjekker vi før vi gir tilbud.

Sømløse takrenner lages i én lengde tilpasset bygget, slik at det ikke er skjøter langs strekket. Færre skjøter betyr færre lekkasjepunkter, mindre vedlikehold og et jevnere uttrykk. Ulempen er at de koster mer å installere, og at en skade midt på et strekk ofte betyr at hele lengden må byttes. Seksjonstakrenner settes sammen av standardlengder, er rimeligere, og kan repareres bit for bit, men hver skjøt er et punkt som kan begynne å lekke med årene. Vi anbefaler ut fra byggets lengder, budsjett og hvor lenge du skal eie.

De hjelper, men de fjerner ikke behovet for rens. Et godt filter holder ute blader og større kvister, og kan forlenge intervallet mellom rensene merkbart. Barnåler, frø, sand fra takstein og finere rusk passerer likevel, og legger seg som et lag i bunnen. Dårlige filtre kan gjøre vondt verre ved at rusket samler seg oppå og hindrer vannet i å komme ned i det hele tatt. Vi monterer løvbeskyttere der det gir mening, og sier fra når vi mener pengene er bedre brukt på hyppigere rens.

Komplett, inkludert arbeid og alle materialer, ligger prisen på 300 til 700 kroner per meter for aluminium, 600 til 1200 for stål, 600 til 1400 for sink og 700 til 1500 for kobber. Alle priser er uten mva. Skal bare monteringen gjøres, fordi du har takrennene selv, koster det 100 til 250 kroner per meter for seksjonstakrenner og 150 til 400 for sømløse, og fjerning av de gamle koster 40 til 80 kroner per meter. Er vannbord eller undertak råttent, må det utbedres først, og det prises separat.

Nei, utskifting av takrenner er normalt vedlikehold og krever verken søknad eller ansvarsrett. Unntaket er bygninger som er fredet eller regulert til bevaring, og bygårder der fasadeendring er søknadspliktig. Der kan både materialvalg, profil og farge være bestemt, og en endring kan kreve tillatelse fra kommunen eller byantikvaren. Er du usikker, sjekker vi det før vi gir tilbud, slik at du ikke står med feil takrenner på et bygg som ikke tillater dem.

På en vanlig enebolig tar komplett utskifting normalt én til to dager, inkludert demontering av de gamle, montering av nye takrenner og nedløp, beslag og testing. Skal vannbord eller deler av takskjegget byttes først, kommer det i tillegg. På større bygg planlegger vi etter omfang og tilkomst, og vi opplyser om tidsbruk i tilbudet. Vi jobber utvendig, så du kan bo i huset som normalt mens arbeidet pågår.

Takrennen skal ha et jevnt fall mot nedløpet, typisk i størrelsesorden noen få millimeter per meter. For lite fall gir stillestående vann, slam og frostskader. For mye fall ser skjevt ut langs takkanten. Fallet skal være jevnt over hele strekket, uten søkk, og det er nettopp jevnheten som ryker først når fester løsner eller når snø og is har dratt i renna. Vi kontrollerer fallet ved hver rens og justerer når det trengs.

Det avhenger av takflatens areal, takvinkelen og nedbørsmengden på stedet, ikke av husets lengde alene. Som utgangspunkt trenger hver takflate minst ett nedløp, og lange strekk eller store flater trenger flere. Et vanlig problem vi ser er hus som har fått nye, større takflater, en tilbygd garasje eller et innglasset uterom, uten at antallet nedløp ble justert. Da renner takrennen over selv om den er helt ren. Vi dimensjonerer systemet ved befaring og sier fra hvis dagens løsning er underdimensjonert.

Istapper oppstår når smeltevann fra taket fryser igjen ved takkanten, og problemet forsterkes kraftig av tette takrenner, fordi vannet blir stående i stedet for å renne bort. Første tiltak er derfor en grundig høstrens. Neste tiltak er varmekabel i takrenne og nedløp, som holder en smeltekanal åpen gjennom vinteren og hindrer at det bygger seg opp is. Vi monterer varmekabler, og vi fjerner istapper og tiner igjenfrosne nedløp akutt. Du finner mer om varmekabler og snøfangere på vår side om sikring av tak. Store istapper over inngangspartier, fortau eller parkering er et sikkerhetsansvar for eier, ikke bare et irritasjonsmoment.

Da er årsaken som regel en av disse. Fallet kan være feil, slik at vannet ikke ledes mot nedløpet. Systemet kan være underdimensjonert, enten fordi takrennen er for liten for takflaten eller fordi det er for få nedløp. Eller tilstoppingen sitter lenger nede, i nedløpet, sandfanget eller dreneringen, slik at vannet demmes opp bakover. Ved kraftige regnskyll kan vannet også skyte over takrennen på bratte tak. Vi finner årsaken før vi foreslår et tiltak.

Ja, som regel. En lekk skjøte tettes med fugemasse beregnet for takrenner, etter at skjøten er rengjort og tørket, og i mange tilfeller er det en rask og rimelig jobb. Tetning av en skjøte koster 800 til 1500 kroner uten mva. Lekker flere skjøter samtidig, er det ofte et tegn på at systemet har beveget seg, at fester har løsnet, eller at materialet har nådd slutten av levetiden, og da er det verdt å vurdere utskifting av strekket i stedet for å tette skjøt etter skjøt.

Vekk fra grunnmuren, alltid. Slippes vannet rett ned langs veggen, er det bare et spørsmål om tid før det gir fukt i grunnmur og kjeller. Nedløpet bør derfor gå til sandfang og videre til drenering eller overvannsledning, eller i det minste ledes flere meter bort fra huset med en nedløpsforlenger eller sprutblokk med fall bort fra bygget. Sandfanget må tømmes jevnlig, ellers tetter det seg, og vannet demmes opp i nedløpet. Vi sjekker hvor vannet faktisk tar veien når vi er på befaring.